Gi mer penger!

Av Ståle Bjørnstad - 23.mar.2007 @ 12:36 - Kommentér
Etter den tragiske hendelsen på Nannestad hvor en 16 åring ble drept, har det kommet mange gode forslag på hvordan slike hendelser kan unngås i fremtiden. Det snakkes om generell kompetanseheving av de barnevernsansatte, bedre flerkulturell forståelse innen etaten, raskere agerende fra etaten når konflikter oppstår o.s.v.

Alt dette høres meget bra ut, og vil sikkert være et bra supplement for de barnevernsansatte. Imidlertid er det slående hvor lite barnevernets arbeidsforhold og utfordringer og den meget viktige jobben de gjør, er på den generelle politiske agenda.

Har ingen sterk lobby

I disse dager holder SV landsmøte, og her er det blant annet fokus på barnehage, skole og CO2-kutt. Barn som har store problemer med å mestre hverdagen snakkes det mindre om. Senterpartiet har også hatt landsmøte, og gjennom avisene har jeg ikke klart å fange opp at disse barna fikk noe særlig oppmerksomhet. Politikerne kommer stort sett på banen når det er en alvorlig eller tragisk hendelse. Nå vil det helt sikkert komme argumenter fra den rødgrønne regjeringen at økningen i overføringene til kommunene skal sikre bedre arbeidsforhold for barnevernet, og at dette vil komme vanskeligstilte barn til gode. Den som lever får se, men jeg tror at økte midler for kommunene finner veien til helt andre sektorer enn barnevernet.


Problemet er at gruppen av barn som trenger støtte fra barnevernet ikke har noen sterk interessegruppe og derfor ingen som taler deres sak når regjeringen skal snekre sammen et budsjett. Pensjonister, uføretrygdede, skoler, universiteter har alle noen som står på barrikadene for deres gruppe.


Barn som er seksuelt misbrukt, barn som får lite eller ingen omsorg, barn som bankes opp av sine foreldre, barn som må klare seg på egenhånd fra morgen til kveld har svært få støttespillere. Deres foreldre, som i en hver normal familie passer på deres interesser, er jo ikke tilstede og kan derfor ikke bringe problemer som denne gruppen har frem for offentligheten.


Uendelig lang liste
Så vil noen sikkert stille spørsmål om hvorfor jeg som aksjemegler har noen mening om akkurat denne gruppen.

Jeg har en kone som har jobbet i barnevernet i mange år, og jeg har hørt om utallige tragiske hendelser hvor barn har blitt forsømt av samfunnet over lang tid.


Dette er barn i alderen mellom tre og fem år som over lang tid har fått for lite mat, og som på egenhånd må lete etter mat i huset. De har i perioder spist gammelt, muggent brød fra søpla som uteliggere i sitt eget hus. Det er barn som har vært seksuelt misbrukt fra de var tre år gamle. Det er barn som går i joggesko og sommerklær i minus 10 grader i januar. Det er barn som daglig opplever at deres mor blir banket opp av deres far i fylla. Det er barn som ser at deres mor blir truet med kniv av deres far. Det er barn som kommer hjem etter skolen, og finner sin mor sørpe full i senga.

Listen over disse tragiske skjebnene kan gjøres uendelig lang. Jeg tror at dersom disse sakene hadde blitt skrevet om i media, hadde politikerne skjønt at bevilgningene til barnevernet burde vært økt drastisk. I dag har barnevernet, i det store og hele, bare ressurser til å gå inn i de mest makabre sakene. Det er en enorm gruppe som skulle hatt hjelp og støtte, men som ikke får det.


Vi må støtte barnevernet
Kompetanseheving av barnevernet er bra, men jeg tror det er viktig å få med seg at de som jobber der i dag gjør en heroisk jobb. Selvfølgelig finnes det gode og dårlige arbeidere innen denne sektoren og (som over alt i samfunnet), men vi må støtte barnevernet for den gode jobben de gjør og ikke kritisere de når det en sjelden gang går feil.


Vi må øke bevilgningen til barnevernet. De som jobber der bør bli behandlet med respekt for den jobben de gjør. Politikerne skulle ha vært med barnevernsvakta i Oslo nå de er ute på jobb.

Da ville de sett skyggesiden av «verdens beste land å bo i».


Tandbergs triumf

Av Ståle Bjørnstad - 12.sep.2006 @ 11:40 - Kommentér
Under OL på Lillehammer imponerte Tandberg lite. Men de tok revansj.  

I 1994 arrangerte Norge OL på Lillehammer.  I 14 dager var det total idrettsdominans i media ispedd litt sang av Sissel Kyrkjebø.  Det kanskje færre husker var lanseringen av en ny videokonferansetelefon fra Tandberg under disse idrettsukene. Espen Bredesen, som befant seg i deltakerlandsbyen, skulle intervjues av Karen Marie Ellefsen fra NRK sitt studio i Lillehammer sentrum.   

Med bruk av Tandbergs revolusjonerende video-konferanseutstyr skulle de kommunisere og snakke om vær og vind og tap og vinn med samme sinn.  Kvaliteten av samtalen mellom de to involverte gjorde ikke akkurat noe stort inntrykk på de som satt foran TV-skjermen i de tusen hjem. Lyden var meget dårlig og man kunne knapt skimte den legendariske hockeysveisen til Bredesen på den svært uklare overføringen.. Kort oppsummert var vel alle enige om at dette ikke var et produkt som ville bli revet vekk fra hyllene med det første. 

I dag er Tandberg, sammen med amerikanske Polycom, en ledende spiller innenfor det som kalles  «visual communications»-markedet.  På DnB NOR Markets sitt IT-seminar for to uker siden viste selskapet at det ikke lenger bare er en produsent av videokonferansetelefoner, men en systemintegrator innenfor sitt marked.  I dag, i motsetning til i 1994, kan Tandberg levere videokonferanseløsninger for store møterom, PC-baserte løsninger og videokonferanse for mobiltelefon.  Selskapet er i dag derfor mindre avhengig av suksess for ett bestemt produkt, og vil derfor ha større visibilitet i omsetningen fremover.  

Tandberg baserer i all hovedsak sin teknologi på IP.  Etter at år 2000-prosjektene var gjennomført, kuttet bedriftene sine IT-investeringer og dermed også investeringene i IP teknologi.  Investeringsnivået tok seg imidlertid opp igjen i andre halvdel av 2004 og i 2005.  Mange bedrifter har i dag moderne IP-nettverk, og nye kontorlokaler bygges med fullverdig IP-kommunikasjon.  Infrastrukturen er derfor klargjort for å håndtere nye avanserte videokonferanseløsninger, og vi tror at dette ville være en meget viktig driver for omsetningsveksten i selskapet gjennom resten av 2006 og i 2007.   

Mange har spådd kraftig fall i bruttomarginene for selskapet på grunn av at videokonferanse blir et hyllevareprodukt. Vi tror at den fortsatt sterke satsingen selskapet har gjort på forskning og utvikling vil motvirke et slikt fall.  Ettersom en industri blir mer moden er det helt opplagt at bruttomarginen vil falle, men vi er ikke redd for kollaps i marginen på kort- til mellomlang sikt.  Tandberg er for innovative og fokuserte til at de vil gå i den samme «fella» som ASK/Infocus gjorde.  Projektorene ble hyllevare over natten, etter at asiatisk elektronikkindustri begynte å produsere dette for bruk i privat hjem. Vi tror ikke at avansert kommunikasjonsutstyr vil lide samme skjebne på kort til mellomlang sikt.    

Nå er det slik at selskapet har vært gjennom noen turbulente år med resultatvarsel og lederskifter. Andrew Miller tok sin hatt og gikk i fjor høst, og like etterpå skuffet de markedet med dårlige tall for Q405.  Den nye administrerende direktøren, Fredrik Halvorsen, er ung, og noen har nok lurt på om han har nok erfaring til å lede et så stort selskap som Tandberg. Basert på Q206 tallene virker det som han har fått fart på virksomheten igjen, og vi tror at ungt lederskap har den energien som skal til for å løfte selskapet til nye høyder. DnB NOR Markets forventer en fortjeneste per aksje på 0,68 dollar for 2007. 

Med gårdagens sluttkurs på 63,5 kroner gir det en P/E multippel på 14,4. Dette er ikke dyrt når selskapet nå har fått orden på organisasjonen og igjen er inne i en sterk vekstperiode.  Tandberg har, selv i svake kvartal, levert en sterk kontantstrøm.  Kontantstrømmen er i 2007 forventet å bli 0,91 dollar per aksje, noe som gir en kontantstrømmultippel på 10,7.  Igjen gir dette en meget attraktiv verdsettelse.

DnB NOR markets har et kursmål på 70 kroner for Tandberg, og vi mener selskapet er et meget godt valg innenfor ICT-sektoren.

Trenger ikke Pompel og Pilt

Av Ståle Bjørnstad - 16.mai.2006 @ 12:09 - Kommentér

NRK-journalist Ebbe Ording hadde et økonomiprogram på TV på 80-tallet hvor han så rett inn i kameraet og stilte følgende spørsmål: «Renten ? går den opp eller går den ned?»

Jeg kan i dag ikke erindre om Ebbe Ording, som førøvrig ble verdensberømt og skremte vettet av mange barn i Norge med TV-serien om de to reparatørene Pompel og Pilt, kom med noe konkret svar. Imidlertid har mange investorer spurt seg selv det samme spørsmålet vedrørende aksjemarkedet de siste dagene: Går det opp eller går det ned?

Vi i DnBNOR mener at nedgangen de siste dagene er en naturlig korreksjon etter en fantastisk oppgang på Oslo Børs de siste to årene. OBX-indeksen har steget 19 prosent siden 1. januar 2006, og 57 prosent de siste 12 månedene. Etter en slik kraftig oppgang er det ikke unaturlige at markedet tar en pust i bakken. Svekkelsen av dollaren mot norske kroner var en utløsende årsak til kursfallet samtidig som råvareprisene tok telling, men vi tror nok at markedet hadde et ønske om gevinstsikring og at dette var like viktig som en svekket dollar.

I denne sammenheng er det å bemerke at dollaren styrket seg vesentlig utover dagen i går, samtidig som Oslo Børs fortsatte å falle. Alt i alt har dette vært tilstrekkelig til at OBX-indeksen på Oslo Børs har falt 8 prosent siden torsdag.

Vi tror imidlertid fortsatt på gode tider for investorene på børsen. Oljeprisen er fremdeles på historiske nivåer, selv om den har falt tilbake sammen med svekkelsen i råvaremarkedene. Imidlertid er det få tegn som tyder på at denne skal kollapse med det første.

Selvfølgelig kan oljeprisen falle fra dagens nivå på like under USD 70 per fat, men selv på USD 50 per fat vil pengene renne inn i oljeselskapenes kasser, som igjen vil deles ut i saftige utbytter. Med en oljepris på over USD 50 per fat vil det også være betydelig med arbeid for oljeservice- og rig selskapene notert på Oslo Børs, og derfor vil selskapene fortsette å rapportere gode tall. Selvfølgelig vil Oslo Børs i en periode utvikle seg svakere dersom oljeprisen kommer ned mot USD 50, men på lengre sikt er USD 50 mer enn godt nok for å holde aktiviteten og inntjeningen på et høyt nivå.

En annen faktor som skaper trygghet for det neste året på Oslo Børs er de generelle inntjeningsestimatene for de børsnoterte selskapene. 53 prosent av selskapene som har rapportert tall for Q106 har slått analytikernes forventninger, mens 22 prosent har rapportert i linje med forventningene. Bare 25 prosent har skuffet markedet. Det har medført at inntjeningsestimatene på 12m rullerende basis har økt med 13 prosent siden 1. januar 2006, og det tyder jo helt klart på at oppgangen i år har støtte i resultatforbedringer.

Nå kan det jo argumenters at oljerelatert industri er en viktig årsak til inntjeningsveksten, men dersom vi bare ser på selskaper som ikke er relatert til oljesektoren har inntjeningsestimatene på 12m rullerende basis økt med 9 prosent. Med en estimert EPS-vekst for OSEBX-selskapene for 2006 på 15 prosent, tror DnB NOR Markets at markedet fremdeles har en del å gå på.

Sist, men ikke minst viser den globale økonomien sunnhetstegn med god oppgang på alle kontinenter. Kina fortsetter å vise BNP-vekst rundt 10-tallet, nøkkeltallene fra tysk økonomi er i bedring og USA rapporterer sterke makrotall, selv om handelsunderskuddet bekymrer. Det er svært få negative signaler fra den store verden. Kombinert med en norsk økonomi i godt driv skulle det gi positive bidrag til kursutviklingen på Oslo Børs.

I motsetning til Ordings barneskrekkfilm «Pompel og Pilt» trengs det ingen reparatører på Oslo Børs på kort til mellomlang sikt. Selv om vi får korreksjoner, så tror DnB NOR Markets på fortsatt godt aksjemarked drevet av høy oljepris, lav rente og stabil verdensøkonomi.


Stor tro på norsk sjømat

Av Ståle Bjørnstad - 19.apr.2006 @ 10:36 - Kommentér
I 2004 satt jeg sammen med noen kollegaer og diskuterte hvordan norsk laksenæring skulle klare å bli en lønnsom industri.

På dette tidspunktet var store deler av næringen gjeldstynget etter en konsolideringsbølge på slutten av 90-tallet. Prisene var lave etter en massiv økning i biomassen, og sammen med dumpinganklagene fra EU, var det fare for at hele næringen ville bli utestengt fra det europeiske markedet. I dag, to år etter, er utsiktene lyse. Hva har skjedd de to siste årene?

For det første er etterspørselen etter lakseprodukter økende. EU, USA, Asia og ikke minst Øst-Europa ønsker mer og mer av dette produktet ettersom det er godt og sunt. Frykt for andre matvarer, som kjøtt og fugl, har satt fokus på laks som et viktig del av det daglige kostholdet.



I tillegg utvikler næringen stadig mer avanserte produkter som kunden etterspør. Historisk etterspørselsvekst har vært på over 10 prosent de siste 15 årene, og veksten fortsetter til tross for diverse anklager mot norsk laks. Det er ingen grunn til å tro at etterspørselsøkningen skal avvike dramatisk fra det som har vært tilfelle de siste 15 år. Russland var i 2005 et særs viktig marked for norsk laks, og importen til Russland økte med enorme 47 prosent. I 2004 økte importen med 41 prosent.



Etter at Russland stoppet importen av norsk laks på grunn av anklager om for høyt dioksin-nivå i fisken, har eksporten fra Norge til Russland hittil i år sunket med 33 prosent. I løpet av påsken fikk en indikasjoner på at laksemarkedet mot Russland åpnes igjen noe som øker sannsynligheten for at Russland vil bli et viktig marked for norsk laks fremover. Markedet ser derfor meget robust ut.



Laksenæringen i Norge har vært dominert av mange aktører, og derfor har det vært vanskelig å samordne produksjonsvolumet. Pan Fish har satt seg som mål å skape større enheter slik at man kan få en bedre kontroll med produksjonsvolumet.

For å hindre at næringen nok en gang ødelegger for seg selv, er det viktig at en får på plass strukturer som gjør at tilbudsveksten kommer mer på linje med markedsveksten. Dette vil gi mer stabile priser og et mer forutsigbart marked for aktørene. Historisk har industrien vært drevet som jordbærproduksjon i Telemark hvor jeg kommer fra. Dersom to bønder tjente mye penger på jordbær ett år, skulle alle de andre bøndene i grenda dyrke jordbær neste år. Dette medførte med en gang overproduksjon, fallende priser og tap for alle bøndene. For laksenæringen tror vi større enheter vil kontrollere tilbudet på en mer effektiv måte i fremtiden.

Ettersom produktet er godt og markedet vokser, kan laksenæringen selv velge hvor mye penger en vil tjene, og det er dermed veldig viktig å klare å tilpasse produksjonen til markedsveksten. Det globale tilbudsveksten av laks i 2006 og 2007 er forventet å være lavere enn 5 prosent, noe som gir utsikter om gode priser og gode marginer for oppdrettsnæringen. Det store usikkerhetsmomentet er hvor mye smolt som blir satt i sjøen i tiden fremover, for dette vil påvirke tilbudet av laks og dermed markedsbalansen i 2008 og videre fremover.

Vi tror at de nye eierne som har kommet inn i laksenæringen, vil bidra til å konsolidere næringen. Dette kan føre til at en opprettholder gode marginer over lengre tid enn en tidligere har hatt.

Med dagens globale laksepriser er P/E nivåene på 5-6 tallet for de børsnoterte oppdrettsselskapene. Vi synes ikke det er avskrekkende når markedet vokser jevnt og trutt samtidig som vi forventer ytterligere konsolidering i markedet. DnB NOR Markets tror på gode tider innefor laks og at dette vil holde enda en stund og vi er dermed positive til hele sjømatsektoren på Oslo Børs. Akkurat nå er vi mest positive til Cermaq og Pan Fish ut fra at de er blant de billigste innefor sektoren.

Vi gjør oppmerksom på at DnB NOR Markets for tiden er engasjert som rådgiver for Pan Fish.


- Løp og kjøp Fast og Eltek

Av Ståle Bjørnstad - 18.mar.2006 @ 17:32 - Kommentér
It-selskapene er glemt på børsen i disse oljepristider. Det siste året har energi relaterte aksjer dominert nyhetsbildet på Oslo Børs. Hydro og Statoil har rapportert meget sterke kvartalstall, og riggaksjer som Seadrill og Fred Olsen Energi har annonsert en lang rekke av sterke slutninger for sine borerigger.
«Out of favour»
Årsaken har selvfølgelig vært en meget sterk oljepris, som for oljeselskapene, har påvirket inntjeningen direkte. Indirekte har en høy oljepris medført en økt investeringsaktivitet hos oljeselskapene, som igjen har styrket etterspørselen etter norske rigger.
IT sektoren har generelt vært «out of favour» siden internettboblen sprakk i 2001, og IT selskapene har slitt med å hevde seg på en ellers oljedominert Oslo Børs. Imidlertid tror vi det er her man kan finne selskaper med stort kurspotensial.
Vi i DnB NOR Markets mener at Eltek og Fast Search and Transfer (Fast) er to selskaper som helt klart har oppsidepotensial og venter at Eltek vil stige med 20 prosent og Fast rundt 35 prosent.
Selskapene har en rekke felles trekk. De har begge klart å komme seg gjennom et generelt svakt IT-market fra 2001 til 2003, de har fokus på et verdensmarked, og er dermed ikke avhengig av et begrenset nordisk marked, de tar markedsandeler i sine respektive markeder og de har sterke ledere som evner å fokusere på lønnsomhet samtidig som de tar sine selskaper inn i nye markeder.
Produksjon til Kina
Etter at IT-markedet ble svakt i 2001 evnet alle disse selskapene å endre fokus slik at de kom seg gjennom det svake markedet som var fra 2001 til 2003. Etterspørselen etter selskapenes produkter falt dramatisk, og dette påvirket selvfølgelig inntjeningen og kontantstrømmen.
Selskapene evnet å redusere antall ansatte, endre organisering og markedsfokus slik at de klarte å overleve i et ellers svakt marked. I tillegg å tilpasse aktiviteten raskt klarte de også på en imponerende måte å se fremover og finne ut hva som vill være konkurransefortrinn når markedene forbedret seg.
Eltek flyttet store deler av produksjonen til Kina. Dette medførte et sterkt fall i produksjonskostnadene, og medførte at Eltek kunne være konkurransedyktig når telekom-selskapene økte sine investeringer i andre halvdel av 2003.
Mye cash
Fast forsatte å videreutvikle sin søkeprogramvare, og har bevist at investeringen var et klokt valg. Selskapet er helt klart verdensledende på søkeprogramvare i dag. I tillegg til å utvikle sin søkeprogramvare, klarte selskapet det mesterstykke å selge sitt internettsøk til amerikanske Overture i 2003 for 70 millioner dollar i rene kontanter. Dette var et mesterstykke, som brakte inn penger i kassen for videre satsing på datasøk.
Eltek og Fast har gjort det riktige valg ved å fokusere på et verdensmarked. Dette gjør selskapene mindre utsatte for lokale markedssvingninger. Selskapene kan også overføre erfaringer mellom markedene slik at de står bedre rustet i konkurransen om nye store kontrakter. Fast har for eksempel hatt suksess med sitt mobilsøkprogramvare i Japan. Nå har mobilsøk blitt fokusområde for europeiske mobilselskaper, og Fast stiller sterkt når nye kontrakter skal deles ut i Europa.

Begge selskapene har meget flinke ledere i John M. Lervik og Morten Angelil, og de har begge både kuttet kostnader når markedene var svake, og fokusert på vekst i riktige markeder når markedsveksten kom tilbake i 2004. Fast og Eltek er i dag verdensledende i sine markeder, og ledelsen i begge selskaper skal ha mye av æren for at de har nådd dette målet.
Solide resultater
DnB NOR venter at Eltek vil nå en fortjeneste per aksje på 6,60 kroner i 2006. Dette gir en P/E multippel (aksjekurs/resultat) på 15. Dette synes vi er attraktivt gitt at forventet omsetningen vokser med 25 prosent fra 2005 til 2006. Forventet fortjeneste per aksje i samme periode ventes å øke med 53 prosent.
Fast har hatt en formidabel vekst de siste årene. DnB NOR Markets forventer en omsetning på 143 millioner dollar i omsetning i 2006. Dette er en vekst på 39 prosent sammenlignet med 2005. Selskapet har en P/E multippel på 50 inneværende års fortjeneste, men med en forventet vekst på 62 prosent i fortjeneste per aksje fra 2006 til 2007 er dette attraktivt.


Ståle Bjørnstad

Ståle Bjørnstad er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han er nå meglersjef hos Handelsbanken Capital Markets. Han kom til finansmiljøet som it-analytiker hos det daværende største meglerhuset i Norge, Alfred Berg. Han ble ansett som en av de mest anerkjente it-analytikere i Norge og han ble senere analysesjef i Alfred Berg. I 2001 ble han headhuntet til DnB Nor Markets som it-analytiker, der han ledet meglerbordet i tre år, før han gikk til Handelsbanken.

februar 2008
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29    
             
hits